Utforsk våre produksjoner og se hva som skjer!

Gå til kommune eller skole

DKS - Trøndelag

Trøndelag

Postadresse: Trøndelag fylkeskommune v/DKS, Postboks 2567, 7735 Steinkjer

Besøksadresse: Fylkets Hus, Erling Skakkesgate 14 (i Trondheim), Fylkets Hus, Seilmakergata 2 (i Steinkjer), 7725 Steinkjer

Telefon: 74 17 40 00

E-post:dks@trondelagfylke.no

Kontaktperson:Trøndelag fylkeskommune er operatør for Den kulturelle skolesekken i regionen på oppdrag fra staten v/Kulturtanken. Les mer på kulturtanken.no 

Antall produksjoner: 71

  • Alle
  • Barnehage
  • Grunnskole
  • VGS

Almir og Puffene

Musikk, Trinn: 1-7
Almir vokste opp under den Jugoslaviske borgerkrigen i byen Tuzla, som nå ligger i det nord-østlige Bosnia-Herzegovina. Det var her han fikk sitt første trekkspill, det var her han lekte gjemsel med også her han måtte løpe i dekning for krigens stygge vesen.
Almir og Puffene handler om denne oppveksten; en liten gutt med trekkspill som løp opp og ned trappene og inn dørene til venner og familie i blokkene der de bodde. Almir gjenskaper dette ved å skape den samme nabolaget med trekkspillet sitt -  opp og ned, gjennom dører som knirker, mørke kjellere, spennende loft med trekkfulle lyder, glede og barnelatter med store smil og krokodilletårer. Det er denne verdenen Almir tar oss med til. 

Om verket: Almir og puffene er en nyskapende konsertproduksjon med bosnisk komponist og akkordeonist Almir Meskovic for målgruppen 6-12 år. Repertoaret er nyskrevet samtidsmusikk av Almir Meskovic som tar for seg hans to sterkeste sider; bosnisk sevdah musikk og samtidsmusikk for trekkspill hvor Sofia Gubaidulina og Arne Nordheim har sterk innflytelse. Verket inneholder også elementer av gjentagelse ved hjelp av diverse loopepedaler og andre miditriggede pedaler. Dette er for å skape en fornemmelse av et ensemble og for å utnytte trekkspillets fulle potensiale også med hensyn til rytme.

Arven

Film, Trinn: 5-7
Arven er en serie på fire korte filmer som tar for seg håndverksyrker som er i ferd med å forsvinne fra vår tid - vi snakker ofte om dem som "døende yrker". Serien ønsker å gi oppmerksomhet til disse yrkene, som har vært viktige kultur- og tradisjonsbærere i vårt samfunn. Kanskje kan også det å se at disse yrkene utøves, få oss til å tenke over den tiden vi lever i nå, som ofte er en stor kontrast til de døende yrkers verdier og produksjonsmåter. Fokuset sette påmanuelt arbeid, opplæring gjennom flere generasjoner, egen erfaring og lang øvelse. Dette står i en sterk kontrast til hurtig masseproduksjon. 
Når håndtverksyrkene blir borte, så er det ikke bare sånn at vi ikke får laget produktene - vi har heller ingen som kan reparere de som allerede finnes. Viktige kulturskatter kan komme til å forfalle og forsvinne.
Arven retter fokuset mot de døende yrkene, som en måte å ta vare på kulturarven og vår felles historie på. Samtidig settes også vårt eget samfunn og vår måte å leve på i et litt annerledes lys. 

Balkan Brasserie

Musikk, Trinn: 1-7
Det koker på Brass-kjøkkenet!
Dagens meny er langkokt trompet med trommetrioler og rødløksmarinerte pølsehorn, dampet i en trekkspillsydende magedans med hylende grevling-sousafon. For en appetittvekkende musikk! Hva er det beste en pølsehornspiller liker å spise? Når legger egentlig trekkspillere seg? Og går det an å tygge tyggegummi og synge veldig fort samtidig?
På Brass-kjøkkenet har det sydet og ulmet over lengre tid og snart sprekker hemmeligheten i stortromma, men før det skjer rekker vi en tur til Hellas. Der kjenner vi magene rumle av grevlingsult og magedans. En magisk vuggesang får de voksne til å sovne, noe helt annet skjer med barna. Godt de voksne sover!
Møt opp på Brass-kjøkkenet når musikalske retter serveres og hemmeligheter sprekker.Brasseriet med utgangspunkt i balkansk brass-tradisjon, populært kalt Truba (trumpet) spiller vi melodier både fra romani-kulturen spesielt, men også trad. melodier fra hele det utvidete Balkan. 

Bare Fjas og Blågras

Musikk, Trinn: 1-7
Øyvind, Hans Martin og Fritz har alltid vært glad i barnesanger. Helt siden de var små gutter har de kunnet disse sangene. Men det er ikke det eneste disse gutta er opptatt av. De er også veldig glad i å spille musikk fra den amerikanske landsbygda, også kalt «cowboymusikk» eller «bluegrass». Dette bringer minnene tilbake til da de vokste opp på den norske landsbygda blant ku og høy, vekk fra by og støy. Så, plutselig en dag fikk de en god idé: Kanskje det er mulig å spille barnesanger på cowboyvis?
Med fem instrumenter, tilsammen 27 strenger og trestemt sang tar Bare Fjas og Blågras deg med til landsbygda for å spille låter du kanskje har hørt før - slik en cowboy ville gjort det!

BBoy For Life

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
I dokumentarfilmen BBoy For Life (2012) blir vi kjent med Gato (Carlos Catún Quintana) og dansecrewet hans. De lever i Guatemala som er et av verdens fattigste land. Gato og vennene hans lever og ånder for hiphopkulturen og breaking. I filmen følger vi dem på vei mot en stor dansekonkurranse, hvor pengepremien er en viktig inntekt for dem,
Men livet er svært utrygt i Guatemala by, i stor grad på grunn av den kriminelle organisasjonen M13. Denne regnes som en av verdens farligste gjenger. Broren til Gato er drept av gjengen, og Gato trues også på livet. Grunnen? De har lært opp barn og unge i breakdance, og dette anser M13 som at de rekrutterer ungdommer bort fra gjenglivet. I filmen blir vi også kjent med Leydi, som er medlem av M13. Etter å ha sonet ferdig en fengselsdom ønsker hun å slutte i gjengen, så hun kan ta vare på sønnen sin. Det er også intervjuer med gjengmedlemmer som sitter i fengsel.
Etter innspillingen av filmen i 2012, måtte Gato flykte fra Guatemala for å redde livet. Han reiste til Europa, og kom etterhvert til Norge gjennom sin venn Nicolai López. Her ble han tatt imot av organisasjonen SafeMUSE, som jobber med å beskytte truede artister rundt om i verden. I Norge har Gato gjort seg bemerket som danser, og har bl.a. vært med på forestillingen Vidas Extremas, som han fikk både Heddaprisen og Kritikerprisen for. Han har også blitt god venn med Piero Issa fra Absence (som vi kjenner godt fra DKS).
I denne produksjonen reiser Gato, Piero Issa og Nicolay López rundt til skolene. Det blir først visning av dokumentarfilmen BBoy for life. Så tar de tre aktørene publikum gjennom et foredrag om historien som fulgte. Nicolais møte med hiphop-miljøet i Guatemala, parallelt med Pieros møte med hiphop-miljøet i Kabul under Taliban. Hvordan disse tre historiene og livene basert på tilfeldigheter, flettes sammen til der de står i dag. Videre blir det en åpen paneldialog med publikum der utøverne er mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar.
BBoy = Break Boy, BGirl for jenter; hiphopens foretrukne benevnelse for breakere.

Beatnaga ii galgga gulgii geahččat – Du skal ikke skue hunden etter pelsen (Elle Sofe)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Tre dansere trekker publikum gradvis dypere og dypere inn i et mytisk, ritualistisk landskap som utfordrer dem til å se mer enn bare det ytre. Stiliserte og kontrollerte bevegelser går etterhvert over i hundehyl og en slags samisk Fight Club. Tema i forestillingen er det som finnes men ikke er synlig for det ytre øyet, den immaterielle verden. Forestillingen berører tema som kvinnekropp og misbruk av makt. Det er en tvetydighet i fortellermåten, dramaturgien og utøvernes fremførelse.
Forestillingen er svært fysisk og utøverne er rettet mot publikum. Torgeir Vassviks lydbilder ligger som lag på lag med samtale på samisk, joik, salmesang og elektronika i tillegg til de hemningsløse hundehylene som de tre danserne etterhvert selv legger inn i bildet. Koreografien er også lagvis med fysiske ytringer og gester, delvis improvisert og delvis koreografert. Elle Sofes forestilling framstår som fri utfoldelse av kvinnelig villskap og utemmet kraft.
Forestillingen hadde først premiere i 2011, og mottok strålende kritikker fra scenekunst.no og Aftenposten. Forestillingen er vist på Nordlys-festivalen i Tromsø, Vinterlysfestivalen i Mo i Rana, samt i St. Petersburg, Budapest, Inari, Utsjoki, Den kulturelle skolesekken, En oppdatert versjon av forestillingen ble utarbeidet høsten 2019 og vist på CODA.
I forbindelse med forestillingen er det mulighet å ha en samtale og/eller lunsj med utøvere.
«Brutalt och hänsynslöst bra»
– Ann Enström, Västerbottens-Kuririen

Bo bærekraftig – lev med gjenbruk

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Prosjektet handler om gjenbruk, lavt konsum og redesign som en aktiv del av hverdagen. Gjennom eksempler fra Line Anda Dalmar og Per Kristian Nygårds liv og praksis med eksperimentboligene på Svartlamon, tar de elevene med på en tur i prosjektet og inn i sitt selvbygde hus. Etterpå vil elevene selv få bygge en modell i gjenbrukt pappkartong av sitt eget klimavennlige drømmehus.
Dalmar og Nygård ønsker å skape bevissthet omkring hvordan man i hverdagen kan leve med lavt karbonavtrykk og hva dette vil si i praksis. Boprosjektet har fokus på hvor stort areal vi bor på og det påvirker hvordan vi konsumerer. Hvor mange nye ting har vi plass til hjemme, og hvor mange ting kan vi faktisk bruke?Eksperimentboligene startet som masterprosjektet til Trygve Ohren og Haakon Haanes i det som i dag er Nøysom Arkitekter. Grunnideen var å se på arkitekturen som et verktøy for å skape mer bærekraftige omgivelser. Det ble utlyst som en open call og 5 familier ble valgt ut til å være med å realisere prosjektet. Alle husene hadde et totalbudsjett på 3 millioner kroner og et interiørbudsjett på 50.000 kr pr hus. Vanligvis regner man med at et nytt bad koster rundt 200.000 kr, så de måtte være kreative og finne andre alternativer enn å kjøpe nytt for å holde seg innenfor budsjettrammen. De har gjenbrukt dører og vinduer, kledning, gamle kjøkken og baderomsinnredninger, fra for eksempel finn.no, ting funnet i containere, loppemarkeder og liknende. De har blant annet bygget om gamle furubord til bokhyller, brukt en gammel skaterampe til innertak og hentet kjøkken fra den gamle sjømannsheimen på Lade, veggpanelet på kjøkkenet kommer fra kontoret til den gamle krydderfabrikken på Heimdal og så videre.I dag er det stort fokus på gjenbruk, resirkulering og redesign, men hva vil det si i praksis å leve med redesign og gjenbruk? Dalmar og Nygård ønsker å skape bevissthet blant ungdom rundt hvordan de aktivt kan leve med gjenbruk og se på hvordan kreative løsninger kan være både morsomme og lærerike. Et viktig premiss for utøverne i dette verkstedet er at de faktisk lever i gjenbruk, i et selvbygget hus.Gjennom omvisningen og verkstedet vil de vise eksempler på gjenbruk, og i modellbyggerdelen skal elevene undersøke hvilke måter

Dampmaskina

Kulturarv, Trinn: 5-7
Elevene får gjennom denne workshopen innblikk i hvilken teknologisk revolusjon dampmaskina innebar – en teknologisk revolusjon som ledet til en industriell og sosial revolusjon.Produksjonen henter inspirasjon fra programmet «Fysikk på roterommet». Vi ser på hvilken kraft damp representerer, og hvordan denne blir utnyttet i dampmaskina. Elevene får prøve en dampmaskinmodell. De varmer opp vannet ved å sette fyr på en tennbrikett og ser så hvordan kraft overføres via reimer og akslinger, som i dampsagbrukene.

DUO Sara og Ole

Musikk, Trinn: 5-7
BRA, BEDRE, BEST. Heia den som øver mest!
Skal du bli skikkelig god i noe, må du øve eller trene mye. Uansett om du vil bli god i fotball, dataspill, eller i et instrument. Og når du har blitt ordentlig god, må du allikevel øve eller trene enda mer.Se nytt publikumsoppsett. 
Sara spiller fiolin og Ole spiller piano. De er begge superflinke til å spille på instrumentene sine, men de må likevel øve når de vil lære seg nye stykker eller skal spille en konsert. Og akkurat som du sikkert synes det av og til kan være kjedelig å øve, sånn kan det være kjedelig for Sara og Ole også – selv om de er både voksne og blant de beste på sine instrumenter. Men det som gjør at man likevel fortsetter å øve, er at det jo er så deilig når man endelig får det til!
Det synes både Sara og Ole, og gleder seg til å vise hva de kan når de kommer til din skole for å spille konsert!

Et annerledes tegneseriekurs

Visuell kunst, Trinn: 5-7
Et annerledes tegneseriekurs ufarliggjør tegning ved å vektlegge det som ligger bak tegningene: Et helt unikt visuelt språk. Tegneserier handler om mye mer enn "flotte" tegninger.Mange barn opplever det man kan kalle tegnevegring. De blir overmåte bevisst egne tegneferdigheter og slutter gjerne å tegne —  for godt.Et annerledes tegneseriekurs søker å ufarliggjøre tegning. Kurset vektlegger forenkling, klarhet og formidling.Når kravet om figurativ realisme faller bort, opplever selv elever uten særlige tegneferdigheter at de er i stand til å skrive med tegninger. Veien fra tanke til tegning oppleves som mer umiddelbar og direkte.I løpet av tre klokketimer lærer elevene hva som gjør tegneseriemediet unikt, hvordan de kan lage tegneseriefigurer av enkle former og hva en kan gjøre når en sitter fast med en historie. Elevene får òg prøve profesjonelt tegneutstyr. Kurset rundes av med at alle lager sine egne minitegneseriehefter.

Eventyrlig rettsak

Kulturarv, Trinn: 3-4
Hva: Snøhvit saksøker dronninga over kongeriket for å ha spredd private bilder av henne på internett. Elevene gjennomfører rettssaken gjennom et rollespill. Alle får hver sin rolle som dommer, aktor osv, hvert sitt kostyme og manus.
Hvorfor: Tre av fire barn mellom 9 - 12 år bruker Snapchat, og bilder kommer på avveie. Det er viktig å komme inn tidlig, og på en måte som appellerer. Gjennom lek lærer de hva som er straffbart, og hva en rettssak er.
Hvor: Skolebesøk, eller i autentiske omgivelser i en lokal rettssal.

Filter

Musikk, Trinn: 8-10
«Filter»
«Filter» er et møte mellom klassisk musikk, lys og bilder. I sin søken etter nye måter å formidle kammermusikk på har trioen Pocus slått seg sammen med lysdesigner og -kunstner Tor Ditlevsen. Sammen går de inn for å skape magi i møtepunktet mellom lyd, lys og bilder.
Med «Filter» utfordrer vi ungdommene til å sette ord på musikkopplevelsen. Hvordan kan man beskrive musikk utover «bra» eller «dårlig» og «fint» eller «stygt»? Hvilke følelser kan musikken vekke i oss? Hvordan kan den engasjere oss? Har musikk skrevet i en klassisk kammermusikktradisjon evnen til å overraske unge lyttere i 2021? Hvordan påvirker de visuelle  inntrykkene vår opplevelse av musikk? Kan lys og bilder bokstavelig talt farge vår lytteropplevelse?Disse spørsmålene utgjør kjernen i “Filter” - en konsertproduksjon som vil få elevene til å reflektere over musikken, og skape nye, annerledes og sterkere lytteropplevelser.

Flukten over grensen

Film, Trinn: 5-7
Det er desember 1942. Fire barn er på flukt fra nazistene. Målet er Sverige. Sarah og Daniel er jøder og skal sendes ut av landet. De har gjemt seg i kjelleren til Otto og Gerdas familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Gerda bestemmer seg for å hjelpe sine nye venner videre. Det blir en flukt på liv og død. Heldigvis møter de gode hjelpere underveis. Men hvem kan de egentlig stole på? 
Suksessforfatter Maja Lunde har selv skrevet manus til Flukten over grensen. Filmen er basert på hennes prisvinnende bok fra 2012 og er spennende, rørende og tankevekkende historie basert på historiske hendelser.
Vi har fått fortalt historiene igjen og igjen, på film, bøker i aviser, men alltid for voksne. Endelig kommer en film fra krigen for hele familien. Flukten over grensen er en spenningsfilm om frykt, tillit og vennskap, og om stort mot hos små mennesker. Filmen har relevans til i dag, og kan brukes til å diskutere historien samt trekken parralleller til i dag.

Forfatterbesøk/skrivekurs Ingrid Storholmen

Annet, Trinn: VG1-VG3
Ingrid Storholmen fra Verdal er en av Trøndelags mest anerkjente forfattere, og en gjenganger i Den kulturelle skolesekken. Hun startet karrieren som lyriker, og romandebuterte i 2009 med Tjsernobylfortellinger. Ingrid Storholmen tilbyr forfatterbesøk, skrivekurs eller en blanding. Opplegget kan i stor grad tilpasses ønsker fra de ulike skolene.
FORFATTERBESØK: Storholmen forteller om sin bakgrunn og forfatterskap. I tillegg leser hun fra den nye romanen Støvbærar som kommer høsten 2020. På slutten av besøket gir Storholmen gruppa en liten skriveoppgave så de selv kan få opplevelsen av å formidle, feste og foredle et minne i skrift.SKRIVEKURS: Kurs i kreativ skriving med fokus på skriveglede og elevens egen skriving. Storholmen er en erfaren kursholder som legger mye vekt på positive tilbakemeldinger. Kurset kan lett tilpasses ulike grupper gjennom ulike skriveoppgaver, uansett språkferdigheter. Her er det ikke snakk om rettskriving, men om fantasi og kunstnerisk utfoldelse.

Gutten som ble hele Norges Olav den hellige

Kulturarv, Trinn: 1-4
En fortellerstund om Olav Haraldsons liv med utgangspunkt i gutten Olav, som vokste opp i en brytningstid mellom den gamle troen og den nye, mellom vikingtida og middelalderen. Med utgangspunkt i elevenes verden, finner vi ut hvordan det var å leve da Olav var liten gutt. gjennom fortellinger og rollespill hører vi hva han opplevde på sine reiser fra han var 12 år. Og at han til slutt kom tilbake til Norge og ble konge. Men hvorfor snakker vi om Olav i dag, når han var konge for 1000 år siden?

Helt Grønn

Film, Trinn: 5-7
Den romantiske action/sci-fi-komedien "Helt Grønn", innspilt i Norge, skal opp på kino. For en gang for alle å sette Norge på verdens filmkart, må denne traileren virkelig treffe publikum.
I løpet av to skoletimer skal elevene lage sin egen filmtrailer for en tenkt kinofilm, og det er elevene selv som skal spille hovedrollene! Opptak av elevene gjøres foran en grønnskjerm. Den grønne bakgrunnen blir siden fjernet digitalt, og bildet av skuespilleren blir limt over en ferdiglaget bakgrunn. Her ser man handling fra filmen i en digitalt generert scenografi - og vips, elevene er tilstede der det skjer - med teleportering, stjernekrig og halsbrekkende redningsaksjoner.
Elevene får en involverende innføring av hvordan spesialeffekter og animasjon brukes i film. Kurset trenger ingen forkunnskaper. Gjennom en leken presentasjon, får elevene innblikk i en filmproduksjons ulike deler, fra opptak til redigering og lydlegging.

Helt Grønn og Helt Blank

Film, Trinn: 5-7
Den romantiske action/sci-fi-komedien "Helt Grønn", innspilt i Norge, skal opp på kino. For en gang for alle å sette Norge på verdens filmkart, må denne traileren virkelig treffe publikum.
DEL 1: "Helt Grønn"Her får elevene lage sin egen filmtrailer for en tenkt kinofilm, og det er elevene selv som skal spille hovedrollene! Opptak av elevene gjøres foran en grønnskjerm. Den grønne bakgrunnen blir siden fjernet digitalt, og bildet av skuespilleren blir limt over en ferdiglaget bakgrunn. Her ser vi handling fra filmen i en digitalt generert scenografi - og vips, elevene er tilstede der det skjer - med teleportering, stjernekrig og halsbrekkende redningsaksjoner.Elevene får en involverende innføring av hvordan spesialeffekter og animasjon brukes i film. Kurset krever ingen forkunnskaper. Gjennom en leken presentasjon, får elevene innblikk i en filmproduksjons ulike deler, fra opptak til redigering og lydlegging.Gjennom denne workshopen får elevene lære hvordan man bruker grønnskjerm til å lage spesialeffekter på film. De får innblikk i hvordan det samme råmaterialet kan manipuleres til å være komisk, romantisk eller fartsfylt som en actionfilm. Gjennom opptak, redigering og lydlegging, får de videre en introduksjo til en filmproduksjons mange ulike deler. Kurset gir en enkel og visuell beskrivelse på hvordan dataeffekter brukes i film og hvordan alt ikke er slik det ser ut til å være.
DEL 2: "Helt Blank"Her snur vi om på prosessen og lager en trailer for den tenkte filmen Robotix 79 hvor elevene må stoppe en invasjon av roboter som kommer for å ødelegge skolen deres. I motsetting til å bruke grønnskjerm hvor vi bytter ut bakgrunnen, vil vi her filme i ekte omgivelser, og putte spesialeffektene inn på skolens område. Det blir lunsjpause mellom del 1 og del 2. 

Historiekista

Kulturarv, Trinn: 1-4
To formidlere kommer med en stor kiste med mange spennende gamle gjenstander i. Sammen finner vi ut hvilke historier disse gjenstadene gjemmer på.

Hyllest til Chuck Berry

Musikk, Trinn: 8-10
Daniel Røssing har turnert med Chuck Berry på et 100 talls konserter. Her forteller han om sine opplevelser på turne med Berry og spiller flere av hans kjente låter.
Charles Edward Anderson «Chuck» Berry  fra St.Louis i USA (18/101926 -2017) var en amerikansk gitarist, sanger og komponist innen rock and roll-sjangeren. I 2015 ble han av Rolling Stone rangert som den 4. beste låtskriveren noen gang, bare slått av Bob Dylan, Paul McCartney og John Lennon.Kjente låter han har laget er: Johnny B.Goode, Roll over Beethoven, You can never tell , disse låtene er spilt over hele verden i mange forskjellige varianter.Gå inn på denne lenken og les mer: Historien om Chuck Berry



I tråd med musikken

Musikk, Trinn: 1-4
Figurteater
Figurteater ”å utforske den magien som oppstår når kunstnere ”blåser liv” i døde gjenstander gjennom animasjon.” I JazzFigur skal vi bli kjent med en rekke dukketeknikker. Hånddukker og marionetter er kjente former mange kanskje er kjent med.
Figurteater og samspillet mellom dukkespilleren og dukken har fasinert mennesker over hele verden til alle tider. I tillegg til å være en kunstform som får stadig økende oppslutning er figurteater en svært viktig informasjonskanal og er også brukt i mange former for terapi. Mange
har hatt et tett og godt forhold til kosedyr, bamser og dukker. Derfor er dukkespillerens dukker ofte et godt medium for budskap som skal formidles og for samtaler. I “I tråd med musikken” prøver vi å få til et godt samspill mellom Knut Alfsens tekster og dokker og musikken i forestillingen. Mer informasjon om figurteater på http://levendedukker.no
Cabaretform
Forestillingen er delt opp i frittstående episoder. Vi er ikke så opptatt av en rød tråd. Men det er lagt vekt på å presentere dukker som er forskjellige, med ulike temperament og som krever variasjon i spilleteknikk. Hver dukke presenterer en liten fortelling. Vi legger altså opp til en Cabaretform. Musikken er laget av musikerne for denne forestillingen. Det er jazzmusikere som spiller og improvisasjon preger musikken. Så selv om JazzFigur har en klar form, vil det fortsatt være åpent for overraskelser og for å utnytte de mulighetene som øyeblikket gir.

Icemusic -velkommen til en konsertopplevelse av de sjeldne!

Musikk, Trinn: 1-7
Velkommen til en konsertopplevelse av de sjeldne! Alle instrumentene er nemlig laget av helt naturlig is! Den er ferskvare, og ble brukt under Ice music festival på Finse i februar. Instrumentene er laget av iskunstneren og verdensmester Bill Covitz fra USA (www.icematters.com) i samarbeid med Isungset. Men nå tar vi vinteren inn i varmen. Med lyssetting, spesialdesignet video og surroundlyd vil publikum bli omsluttet av isens magiske verden uten å fryse. Vi spiller musikk fra vår siste plate «Beauty of winter» (2018). Det er 19 år siden Terje Isungset begynte å eksperimentere med lyden av is, og ismusikk (ice music) er nå blitt et kjent begrep i verdenssammenheng. 8 CD-plater er gitt ut og turnèer spilt i Russland, USA, Canada, Japan, Kina, Australia, Grønland, India og de fleste europeiske land. På Norsk TV kan du se ham i påsken i NRK-programmet «Lyden av is». Han er også hjernen bak Ice music festival Norway (www.icemusicfestivalnorway.no) Terje Isungset spiller på isofoner, is-perkusjon, is-horn , is-trommer og is-ringler. Han har funnet opp instrumentene og hele konseptet selv. Dette er musikk på naturen sine premisser. Det er isen og vinteren som avgjør hvordan lyden, klangene og tonene blir. For å få god lyd på is-instrumentene må isen være både klar, gjennomsiktig og uten luftbobler. Noe is vil smelte under konserten, men Isungsets istekniker tar instrumentene inn og ut av scenen underveis for å hindre smelting.

Ildens magi

Kulturarv, Trinn: 5-7
Ilden, lyset og varmen samler oss, fasinerer oss og har til alle tider vært livsviktig for alle folk. Men en gang var ilden vill.  Hvordan klarte folk å temme ilden?Vi starter opplegget i klasserommet. Før elevene kommer inn ryddes klasserommet for pulter og stoler, og vi legger ut skinn i en sirkel. Sirkelen av mennesker rundt bålet har til alle tider i hele verden vært et samlingspunkt for gode historier, undring og kunnskapsutveksling.Vi har med en tidslinje med gjenstander knyttet til ild og lys, som vi legger ut på gulvet i klasserommet. Sammen med elevene undrer vi oss på hva gjenstandene er brukt til og hvor de hører til på tidslinja. Noen gjenstander er kopier, men noen er også originale gjenstander fra museumsmagasinet. På denne måten visualiseres den historiske utviklinga for elevene på en annen måte enn de er vant til.Myter og legender, men også historier fra virkeligheten er med på å formidle ildens magi. Gjennom slike historier knyttes sammenhengen mellom materiell og immateriell kulturarv, mellom de fysiske gjenstandene, kunnskapen om hvordan de ble brukt og historiene rundt dem. En av formidlerne kler seg i tidsriktig kostyme og vi forteller historier om ilden. I den andre delen av opplegget er vi ute. Klassen blir delt i to, og formidlerne demonstrerer opptenning med gamle teknikker, som flint og fyrstål som var vanlig helt fra vikingtid til 1800tallet. Elevene får også prøve selv. Så sitter vi rundt bålet og snakker om hva som er viktig for å få til et bål, og når det lov å tenne bål og hvordan vi kan tenke sikkerhet når vi tenner bål. Ilden er farlig, men vi er avhengig av den!

JUNO

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Bandet Juno består av fem musikere som alle møttes ved NTNUs jazzlinje. Deres fengende popsound blandet med heftige rytmegrooves, rap og eksperimentell improvisasjon gjør deres musikk unik. Alle disse elementene resulterer i en spennende og energisk live-opplevelse, som de siste to årene har blitt verdsatt av det norske publikum.
Juno har allerede spilt på mange festivaler både i inn- og utland. Deres første album Young Star kom ut 24. januar 2020. Produsert av Jazzland Recordings. Plata er produsert av Kristoffer Lo (også kjent fra Highasakite og PELbO), og består av 12 spor som presenterer deres kaotiske og energiske univers.
JUNOs besetning består av to vokalister, trommer, kontrabass og saksofon som gir musikken et karakteristisk preg. Bandets særegenhet vekket oppmerksomhet hos musikkelskere langt utenfor våre landegrenser før de en gang rakk å gi ut musikken sin.
Juno er: Thea Ellingsen Grant fra Gvarv i Telemark (vokal), Malin Dahl Ødegård fra Åndalsnes (vokal), Mona Krogstad fra Trondheim (tenorsaksofon), Georgia Wartel Collins fra Göteborg i Sverige (kontrabass) og Ingvald Vassbø fra Egersund (trommer).

Knut Hamsuns «Sult» som tegneserieroman

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Martin Ernstsen har laget en tegneserieadapsjon av Knut Hamsuns Sult (Minuskel forlag 2019). Boka fikk Brageprisen i åpen klasse: bildebøker for voksne og barn i 2019, og terningkast 6 i Dagbladet.
Under besøket vil Ernstsen snakke om Sult og Hamsun. Hva er det som gjør romanen tidløs? Hvorfor er den like aktuell i dag? Her vil han også gå inn på parallellene til Hamsuns eget liv, og i hvilken grad historien er selvbiografisk.
Ernstsen beskriver historien i korte trekk mens han viser illustrasjoner fra tegneserien som visualiserer dette. På den måten får elevene raskt oversikt og de vil forstå historien i dens essens og handling.
Ernstsen vil også snakke om hva det innebærer å være tegneserieskaper, hvordan han jobber til daglig, og om prosessen med å gjøre en roman om til tegneserie. Han viser bilder av skisser, storyboards, og skritt for skritt hvordan han tusjer og fargelegger en ferdig side. Ernstsen vil snakke om tegneseriemediets virkemidler, hva som skiller romanen fra adapsjonen, og hvilke valg han har tatt og hvilke utfordringer han har møtt på veien.
Noen fortellertekniske grep Ernstsen vil snakke om er bl.a. hvordan hovedpersonen forandrer seg fysisk i forhold til hvordan han føler seg – at han kan forvandle seg til en hund når han skammer seg, eller en snegle når han vemmes ved seg selv, eller en søt liten ball-karakter når han er irrasjonell. Selve streken eller teknikken også kan endre seg for å beskrive hans sinnstemninger. Andre grep Ernstsen har tatt er å bruke farger som et skille mellom fantasi fra virkelighet. Han vil også vise hvordan han jobber med tempo og layout, hvordan han styrer leseropplevelsen; f.eks. at mange små ruter gir en mer hektisk følelse, eller at det å oppløse rutenettet frigjør handlingen fra tid og sted.
Til slutt blir det rom til spørsmål, og boken vil være tilgjengelig slik at elevene kan ta en titt i den om de ønsker det.

Konflikten (Artisan Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
En monolog basert på 2 reiser og 37 intervjuer
 av Kristine Klubben, Torstein Bjørklund og Mads Sjøgård Pettersen
Skuespiller Torstein Bjørklund innså en dag at alt han mente om Israel og Palestina var basert på den ene partens propaganda. Det ble utgangspunktet for enmanns- teaterforestillingen Konflikten som tar for seg konflikten i Palestina/Israel både historisk og i dag. Bjørklund presenterer Midtøsten-konfliktens historiske bakteppe og dagens situasjon i Israel/Palestina fra to diametralt motsatte ståsted. Videointervjuer med mennesker fra både Vestbredden og Israel nyanserer våre stereotype oppfatninger av aktørene i denne langvarige og tilsynelatende uløselige konflikten.Forestillingen gir et innblikk i hvordan konflikten oppfattes av menneskene som påvirkes av den daglig, og hvordan de ser på fremtiden i regionen.Teksten til Konflikten er skrevet av Torstein Bjørklund og Kristine Klubben, og er basert på 37 intervjuer gjort i forbindelse med to reiser til Palestina og Israel. Bjørklund og Klubben er til tider svært uenige i sine oppfatninger av spørsmålene rundt denne konflikten. Dette har lagt grunnlaget for en tekst med mange, og til tider ekstreme, motsetninger.Regissør Mads Sjøgård Pettersen har bearbeidet teksten og balansert de to dramatikernes stemmer mot hverandre. I en tid med stadig mer polariserte fremstillinger av “oss” og “dem” fra ledende politikere, media og i internettets mange ekkokamre, er det viktigere enn noen sinne å forsøke å forstå kompleksiteten i verden omkring oss.
Der konflikt rår, er første offer sannheten. Vi lever i en konfliktens kultur av uvitenhet og fornektelse, en kultur som ikke verdsetter sannheten. Vi må knekke denne ukulturen.
            - Dr. Mohammad Dajani (Palestinsk professor ved Al Quds University, Jerusalem)

Kroki

Visuell kunst, Trinn: 10-VG3
I denne workshopen får elevene prøve seg på akttegning. Silje Eugenie Strande Øktner leder elevene gjennom ulike tegneøvelser, og Guro Erika Trøseid Gjerstadberget står modell. Vi tegner med kull på papir og bruker fra 1 til 4 minutter på hver skisse.

Kropp og drøm

Litteratur, Trinn: 8-10
«Ulyd i poesi» - et drømmebilde i ord og musikk
Jeg blir ikke kvitt den drømmen. Den sitter fast I kroppen! Hvem husker ikke den følelsen! En annerledes konsertopplevelse, med en sterk kunstnerisk ramme, som inspirerer elevene til nysgjerrighet rundt identitet, drøm og virkelighet. Hva er drøm? Hva er virkelig? Er drømmen meg, mer enn kroppen er det? Hvordan henger de to sammen?
Abrahamsen har laget dikt og tekster rundt kropp og drøm, og Arne K. Mathisen har komponert et spennende lydbilde. Tekstene er utfordrende, både i språk og bilder, gjenkjennelige og åpne. Kropp og drøm har alle et forhold til, men begrepene rommer et hav av fortolkninger og muligheter. Gjennom poetiske bilder åpnes uventede perspektiver. Mathisens lydbilde spenner fra nakent til komplekst, melodiøst til fantasifullt og overraskende. Reaksjoner vi har fått på stoffet er: «Intens atmosfære, svært visuelt og bildefremskapende, poetisk, fengende stemninger og hypnotisk effekt».Poesi er ofte en forsømt del av norskfaget, som består av mye grammatikk og analyse. Her får elevene en estetisk opplevelse, og en god porsjon poesi. Mange musikklærere leter etter gode inspirasjonskilder. Her er en forestilling å bygge videre på - elevene kan selv med enkle midler lage tekster og tonesette. 

Kurs: Eleven som arrangør

Annet, Trinn: 5-10
Et kurs der elevene lærer seg hvordan man blir en god arrangør!Når skolen får besøk av Den kulturelle skolesekken, er det alltid en stor fordel at elever ved skolen er vertskap og arrangør for besøket. For å få til dette, arrangører vi nå arrangørkurs for interesserte skoler, elever og kulturkontakter.Kursholderne Stig Berg og Eirik Engan har lang erfaring fra mange kurs i store deler av Norge. Med seg har de også en musiker.Kurset er teoretisk med en direkte praktisk tilnærming på slutten av dagen slik at eleven med en gang får prøve seg som arrangør og se med egne øyne hvordan en produksjon fungerer.

Lag ditt eget ordførerkjede

Visuell kunst, Trinn: 5-7
Dj Kjuke er utrolig opptatt av at ordførere kommer på kunst-eventene hun lager, slik at hun får gitt ordføreren ett eget ordførerkjede! Hva er grunnen til dette? Hva jobber egentlig en ordfører med? Hvem kan bli ordfører? Bli med Dj Kjuke og lag ditt eget ordførerkjede.
Dette er et verksted der elevene lager egne ordførerkjeder. Silje har en kort introduksjon. Så lager elevene tegninger som skal representere stedet de kommer og hva de syntes er viktig. V.h.a. lamineringsmaskin blir dette til ordførerkjeder, men det er lov å bruke det man finner.Elevene trenger saks, lim, tusj, om mulig kopimaskin, gule lapper, strips, binders o.l.Som kunstner arbeider Silje Eugenie Strande Øktner i hovedsak med performance og events, installasjon, tegning og langvarie prosjekter med små inngrep i lokalmiljøer eller natur. Hun er også aktiv politiker og sitter i kommunestyret i Sør-Odal i sin tredje periode.
Silje sier: Jeg er opptatt av lokalmiljø og kommunikasjon og hvordan vi som mennesker betrakter og oppfatter hverandre. Hele verden er bygd opp av små steder - steder som alle er lokale og kjente for dem som bor akkurat der. I prosjektene mine inviterer jeg andre inn. For eksempel lag, foreninger, elever, ordførere ... Jeg vil ha deres ønsker og tolkninger. Jeg prøver å finne ut om det er overlappinger mellom den etablerte offentligheten og det intuitive, plutselige og udefinerte. Hvordan påvirker disse tingene hverandre?

Laget i verden

Visuell kunst, Trinn: 8-10
Dette er en utstilling som handler om en reise i verden, konkretisert gjennom smykkeobjekter laget av tolv utvalgte kunstnere fra seks verdensdeler. Med «Laget i verden» ønsker Nasjonalmuseet å fokusere på opprinnelse og mangfold, og å undersøke hvordan dette kan vise seg i samtidens smykkekunst.Elevene blir presentert for internasjonal smykkekunst, der klassen sammen med formidler foretar en reise mellom de ulike verdensdelene, representert ved tolv montere plassert utover klasseromsgulvet. På denne reisen vil elevene bli kjent med smykkekunstnere som med høy grad av oppfinnsomhet og et kreativt overskudd har tatt i bruk overraskende materialer, fascinerende detaljer og uventede gjenstander.Kunstnerne varierer mellom å ta i bruk hverdagsobjekter som tanntråd, gummistrikk og hundeleker, til emballasje og gjenbruksmateriale som plastflasker og hermetikkbokser. Verkene åpner for flere ideer og løsninger, der publikum blir utfordret til å tenke utenfor boksen, for eksempel over spørsmålet, hva er det egentlig som gir noe verdi?Flere av kunstnerne i utstillingen bruker ting de har arvet eller funnet på loppemarked eller i antikkbutikker. Gjenstander som allerede er bærere av en historie, som den tradisjonelle kjolen fra Jemen eller patronbeltet fra 2. verdenskrig. Formidleren vil sammen med elevene prøve å forstå hvilke tanker, følelser og erfaringer som kommer til uttrykk gjennom de ulike detaljene i verketene. Kan smykkene i utstillingen fortelle oss noe om det å være menneske i dag?
Målgruppa for "Laget i verden er opprinnelig 1.-4. trinn, men det sterke innholdet egner seg like bra for større elever. DKS Trøndelag sender derfor "Laget i verden" ut til ungdomstrinnet og tilbyr den også til videregående.
Følgende kunstnere deltar: Fra Afrika: Eric Loubser og Geraldine Fenn, fra Asia: Mikiko Minewaki og Jacqui Chan, fra Europa: Susan Pietzsh og Jorge Manilla, fra Nord Amerika: Liaung-Chung Yen og Jenna Wainwright, fra Oseania: Christel van der Laan og Melinda Young og fra Sør Amerika: kunstnerduoen Tota Recliclados (Valeria Hasse + Marcela Muñiz) og Celio Braga.

Laget i verden VGS

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Dette er en utstilling som handler om en reise i verden, konkretisert gjennom smykkeobjekter laget av tolv utvalgte kunstnere fra seks verdensdeler. Med «Laget i verden» ønsker Nasjonalmuseet å fokusere på opprinnelse og mangfold, og å undersøke hvordan dette kan vise seg i samtidens smykkekunst.
Elevene blir presentert for internasjonal smykkekunst, der klassen sammen med formidler foretar en reise mellom de ulike verdensdelene, representert ved tolv montere plassert utover klasseromsgulvet. På denne reisen vil elevene bli kjent med smykkekunstnere som med høy grad av oppfinnsomhet og et kreativt overskudd har tatt i bruk overraskende materialer, fascinerende detaljer og uventede gjenstander.
Kunstnerne varierer mellom å ta i bruk hverdagsobjekter som tanntråd, gummistrikk og hundeleker, til emballasje og gjenbruksmateriale som plastflasker og hermetikkbokser. Verkene åpner for flere ideer og løsninger, der publikum blir utfordret til å tenke utenfor boksen, for eksempel over spørsmålet, hva er det egentlig som gir noe verdi?
Flere av kunstnerne i utstillingen bruker ting de har arvet eller funnet på loppemarked eller i antikkbutikker. Gjenstander som allerede er bærere av en historie, som den tradisjonelle kjolen fra Jemen eller patronbeltet fra 2. verdenskrig. Formidleren vil sammen med elevene prøve å forstå hvilke tanker, følelser og erfaringer som kommer til uttrykk gjennom de ulike detaljene i verketene. Kan smykkene i utstillingen fortelle oss noe om det å være menneske i dag?
Følgende kunstnere deltar: Fra Afrika: Eric Loubser og Geraldine Fenn, fra Asia: Mikiko Minewaki og Jacqui Chan, fra Europa: Susan Pietzsh og Jorge Manilla, fra Nord Amerika: Liaung-Chung Yen og Jenna Wainwright, fra Oseania: Christel van der Laan og Melinda Young og fra Sør Amerika: kunstnerduoen Tota Recliclados (Valeria Hasse + Marcela Muñiz) og Celio Braga.

Leksikon om lys og mørke (Trøndelag Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Ved en snublestein i Klostergata 35 i Trondheim står forfatteren Simon Stranger og sønnen på 10 år. På messingmerket i bakken står navnet til guttens tippoldefar som ble drept under 2. verdenskrig. Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde.Resultatet ble romanen Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det samme huset etter krigen. På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap og konsekvenser for mennesket.Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe skal igjen skape en forestilling med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og med Alt jeg ikke husker på Studioscenen, og er kjent for sitt smakfulle og moderne uttrykk.
DKS vil få tilgang til 3-4 forestillinger på dagtid, og det vil også være mulig å bestille billetter til kveldsforestillinger.NB! Med forbehold om at teatret er åpent for vanlig drift.

Luison og Cuba

Musikk, Trinn: 1-7
Bandet Luisón og Cuba spiller tradisjonell Cubansk musikk, samme sjanger som her til lands er best kjent igjennom Buena Vista Social Club. Bandet ledes med trygg hånd av den kubanske perkusjonisten, sangeren og komponisten Luisón Medina Capote. Han har som musiker en litt uvanlig bakgrunn som profesjonell fotballspiller med mange landskamper for Cuba bak seg. Bilder og musikk vil gi dere en liten smakebit fra Luisón sine barne- og ungdomsår på Cuba. Med seg har han et stjernelag av noen musikere med seg, 
Forberedelser til konserten:Gå inn og kikk på denne linken på YouTube:http://www.youtube.com/results?search_query=luison+medina&oq=luison+medina&gs_l=youtube.3..35i39.960.4167.0.4409.13.13.0.0.0.0.116.1242.6j7.13.0...0.0...1ac.1.11.youtube.GZNXcGI8ZTI

Lydløft

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Musikkverksted + konserter for elever med tilrettelagt undervisning. I Lydløft får alle være med i Drivhusets komposisjonsverksted der man kan utfolde seg med et stort utvalg av både akustiske og elektroniske lydkilder. Det handler om å finne og velge sin egen lyd og samarbeide om å skape nye klanger og rytmer. Sammen former vi det til ny musikk som spilles på konsert. Johanne og Jon Halvor fanger opp lyder og idéer som dukker opp blant deltakerne. Kanskje passer loppemarkeds-gonger og strengeplanker med elektrisk xylofon pluss elevenes stemmer på en sampler? Musikerne hjelper til med å stille spørsmål om utvikling og form og spiller også med på både akustiske og elektroniske lydkilder. Og de kan også spille eget materiale slik at konserten varer i 30-35 minutter. Man kan også invitere publikum fra resten av skolen.
I forkant tar musikerne kontakt med skolen for å høre om rammer, spesielle ressurser og aktuelle temaer som kan tas med inn i musikkverkstedet. Unike kombinasjoner av lyd, musikk og ideer løftes frem fra hver elev. Etter hver turnédag publiseres lydopptak og evt. bilder på nettstedet http://drivhuset.org/lydloft.
Lydløft har vært på turné landet rundt med svært god respons. Dette er tredje gangen vi har dem i DKS-programmet for elever med særskilte behov.

Maktens ansikter

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Høsten 2020 åpner Falstadsenterets helt nye utstilling Maktens ansikter i den tidligere kommandantboligen fra SS-leiren Falstad. Gjennom et 4-timers opphold vil elevene på egne premisser sammen med en pedagog få utforske et rikt og komplekst kildemateriale, som spiller opp til diskusjoner om dagsaktuell tematikk. Fra de mest brutale tilfellene av voldsmakt (henrettelsene i Falstadskogen), til eksempler på positiv maktbruk (fanger som tok til motmakt og opponerte mot ordre), og videre til SS-soldaters refleksjoner over egne handlinger under rettsoppgjøret etter krigen og de kulturelle fremstillingene som har bidratt til å forme vår forståelse av disse menneskene i ettertid.
Utstillingen Maktens ansikter vil ta utgangspunkt i historier om utøvelse av makt i og omkring fangeleiren og fortelle om maktens mange ansikter, både konkret og på et abstrakt, begrepslig nivå. Utstillingen vil legge til rette for demokratilæring og samtale om makt, minne og moralsk ansvar. Maktens ansikter er Falstadsenterets største utstillingssatsning siden 2006.
Utstillingens tematiske fokus springer ut av bygningens tilblivelses- og brukshistorie som «maktens bolig» på Falstad. Samtidig er det begrunnet i vår egen samtid og utfordringer vi står overfor både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I et politisk klima der frykt og hat får næring, trenger vi kritisk bevissthet om at menneskerettigheter og demokrati ikke er en «naturtilstand», men historiske størrelser. Utstillingen vil både tematisere forholdet overmakt – avmakt, og fremvise et positivt maktbegrep – makten hver og en av oss, som mennesker og samfunnsborgere, har til å handle i, ytre oss om og bedre forhold i egne og andres liv. Utstillingen vil legge til rette for refleksjon og diskusjon om fenomenet definisjonsmakt – makten over historien – ved å belyse hvordan krigens aktører i og omkring SS-leiren Falstad er holdt i minne og representert i kulturelle uttrykk fra krigen og fram til i dag.

Matkultur og historiefortelling

Kulturarv, Trinn: VG2
Dette er en produksjon spesiallaget for VG2 restaurant- og matfag. I formidlingsopplegget vil elevene følge historien bak smaken fra istid til nåtid, med blikk inn i framtiden. Samtidig med historiefortelling blir det servert smaksprøver av marine arter som kan settes inn i et tidsbilde. Vi smaker oss gjennom historien. Elevene blir tatt med på en reise tilbake til forhistorisk tid hvor vi ser på sammenheng mellom endring i klima, landskap, natur og menneskekultur. Hvilke arter fantes her rett etter siste istid? Hvordan kan vi vite noe om fangstmetoder, lagring og tilberedelse av mat?
Historien går videre til middelalderen da Trondheim var etablert som by. Hvordan satte sjømaten sitt preg på byen? Hva slags sjømat spiste de, hvor ble den fisket og hvorfor var sjømat en viktig handelsvare? Elevene blir kjent med Nidarosdomen, Erkebispegården, bryggene og handelshusene langs Kjøpmannsgata. Steder som var viktige i Trondheim by historie, både for kontakt med omverdenen og for utviklingen av vår sjømatmeny. Med god hjelp av elevene vil kokkene avslutningsvis lage og servere smaksprøver fra havet samt gi noen refleksjoner om framtidas bruk av sjømat.
Hver klasse (ca. 20 elever) vil bruke 2 timer til introduksjon ved sin skole, samt to timer ved NTNU Vitenskapsmuseet. Med 3 grupper hver dag vil dette gjennomføres i løpet av 3 til 4 dager.
Formidlingstilbudet er utviklet av biolog Kari H. Bachke Andresen i samarbeid med restaurant- og matfag ved Strinda VGS, reiseliv ved Thora Storm VGS, DKS Trøndelag og NTNU Vitenskapsmuseet. Ønsket er at elevene skal lære om hvordan vår lokale sjømatmeny har endret seg fra de første menneskene slo seg ned langs Trøndelagskysten fram til i dag. Vi følger endringer av klima og landskap etter siste istid og ser hvilken betydning dette har hatt for artsutberedelse og tilgang på marine råvarer som mat. I tillegg knytter vi maten til kulturelle epoker, steder og begivenheter, i Trøndelag og i Trondheim. Vi ønsker at elevene også skal gjøre seg noen tanker om framtidas mat.

Max og kornet

Kulturarv, Trinn: 1-2
"Max og kornet" er en produksjon med forfatter og foredragsholder Oddny Gumaer. Hun sier følgende om besøket sitt:"Korn har mange egenskaper som jeg elsker. Alt fra å være et bilde på oss mennesker og vår identitet, til å være en av verdens mest bærekraftige og miljøvennlige matsorter. Kan hende er kornet det aller vennligste mot miljøet. Dessuten forteller det Norges historie.
Jeg ønsker å hjelpe barn forstå den kulturelle, miljøvennlige og næringsrike verdien korn har gjennom lek og aktivitet. 
Jeg har skrevet boka Max og kornet som handler om Max som er så glad i korn, og som ønsker å dele det med verdens fattige. Opplegget jeg har laget tar utgangspunkt i historien om Max."

Middelaldergården Stiklastadir - Samfunnet i vikingtid og middelalder

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Dette tilbudet spesialtilpasses ulike studieretninger. F.eks. Bygg- og anleggsfag har mer utbytte av et opplegg der man lærer om middelalderens samfunnsliv med utgangspunkt i byggeskikk, handverksteknikker og verktøy. Mens for elever på helse- og oppvekstfag kan det legges mer vekt på de ulike menneskene i familien sin rolle i samfunnslivet. Kan tilpasses de fleste studieretninger - ta kontakt med formidlerene i forkant.
Elevtall står på 35, men det er mulig å komme med en full buss.
Opplegget tar  elevene med inn i langhuset Stiklastadir, som er et konstruert hus, slik vi tror det kan ha vært bygget i vikingtid. Langhuset er bygd i stavteknikk, med parvise stolper som holder oppe takkonstruksjonen. Huset hadde en viktig funksjon for høvdingen som samlingssted sosialt, politisk og religiøst. Her settes elevene inn i samfunnslivet i vikingtida. Så forteller vi om Olav Haraldsson og hans reiser i Europa. Der blir han kjent med en annen måte å lede land på, der kongen og kirken har et nært samarbeid. Han tar med prester til Norge, innfører kristenretten og blir selv etter hvert konge i Norge.Elevene får også være med inn i gjesteloftet, som er bygd med inspirasjon fra flere loft fra middelalderen som enda står andre steder i landet. Her snakker vi om konsekvensen av innføringen av kristendommen, nye lover og dannelsen av en stat med en konge. Vi ser på de økonomiske, sosiale og politiske og kulturelle endringene som skjer i middelalderen. Gjennom å ta elevene inn i et vikinghus og et middelalderhus, så tydeliggjøres forskjellen mellom de to tidsperiodene vikingtid og middelalder.Begge husene er innredet slik vi tror det kan ha vært, med datidens religiøse symboler og utstyr som de hadde. Elevene får ta på og studere ulike gjenstander og verktøy som man hadde den gangen. Vi snakker om hvilke naturressurser de hadde, hva de importerte fra andre land og hva slags teknologi de kunne hjelpe seg med.Formidlingen foregår som et foredrag/samtale med elevene i vikingtid- og middelalderomgivelser. De får ta i og lukte på gjenstander som har med temaet å gjøre i hus som gir en følelse av hvordan det kunne ha vært å leve i denne tida. Vi utfordrer elevene på hva de tror var annerledes den gangen. Formidleren er i kostyme fra vikingtid og middelalder. Formidlerne vi bruker på dette opplegget har utdannelse innen handverk, historie, arkeologi, byggeskikk eller lignende. De er kunnskapsrike og er vant til å tilpasse formidlinga til hver enkelt gruppe som kommer.

MiNiTryll

Musikk, Trinn: 2 år-5 år
Visste du at opera passer for barnehagebarn også?
Denne forestillingen MiniTryll (Tryllefløyten for kids)har vært ute på turné sammen med Opera Trøndelag! 400 barnehagebarn har allerede sett forestillinga og de har levd seg helt inn i historien. Barna hjelper oss med å bekjempe den grusomme krokodillen. Vi vil treffe  både Tamino, Pamina, Papagena og selveste dronninga! Vi gleder oss til å treffe dere hjemme i deres egen barnehage. Vi sees:-)

OM FORESTILLINGEN 
En prins kommer til et fremmed land og holder på å bli spist opp av en krokodille! Heldigvis kommer Papageno og redder han. Papageno er fuglefanger og lever av å fange små fugler til Nattens dronning. Hun er dronningen i landet, og bruker fjærene til fuglene han fanger, mens Papageno får mat og drikke til gjengjeld. Men Papageno har også blitt sendt ut fra dronningen med et hemmelig oppdrag. Han skal redde hennes datter, Pamina, fra Sarastro. Papageno viser Prinsen bilde av prinsessen og han blir forelsket med en gang. De bestemmer seg for å redde prinsessen sammen.  Etter å ha reist lenge sammen, går de seg bort og forsvinner fra hverandre inne i Sarastros slott. Papageno finner Pamina, men prinsen møter Sarastro. Sarastro er solkonge og pappaen til Pamina. Prinsen bestemmer seg for å prøve å vinne prinsessen og hele kongeriket, men først må han klare tre prøvelser. Det klarer han, og redder Pamina. Papageno derimot, har prøvd å finne en papagena (en kjæreste), uten hell. Helt til slutt får også papageno møte sin papagena, og de får mange små fuglebarn sammen.  

Monstre og mordere - moro med skrekksjangeren

Litteratur, Trinn: 8-10
Veldig mange elsker skrekksjangeren. I denne forestillingen med forfatter Jan Tore Noreng tas elevene med på en ellevill reise med monstre og mordere. Vi kommer til å dekke de viktigste sjangerkjennetegnene. I løpet av forestillingen snakker vi om alle klisjéene og stereotypiene. Det kommer til å bli morsomt – men også sinnsykt skummelt. Det kommer til å bli blod, og folk kommer garantert til å dø. Ikke elevene, naturligvis. De kommer til å sitte igjen med en minnerik opplevelse.Elevmedvirkning: Elevene inviteres til å delta i diskusjonen, og lærerne oppfordres til å planlegge besøket ved blant annet å lage spørsmål til forfatteren på forhånd.

Motivasjon og veivalg - Vrimmel (Daniel Grindeland)

Scenekunst, Trinn: 8-10
Motivasjon er drivkraft for våre handlinger. Det er vanlig å skille mellom indre og ytre motivasjon.  Drivkraften ved indre motivasjon er gleden du får av utførelsen av en bestemt oppgave. Ytre motivasjon kommer fra omgivelsene og miljøet rundt deg. Forskjellen ligger ikke i hva vi gjør, men hvorfor vi gjør det. 

Hva får deg opp om morningen?
Helt fra Daniel begynte på skolen ble han av mange sett på som et problembarn som ikke "passet" inn i vanlig undervisning, aktivitet eller sosiale sammenkomster. Han hadde et par hakk mer energi og et par hakk mindre konsentrasjon enn andre barn, og fikk senere diagnosen ADHD. Han gikk gjennom barneskolen som lærernes mareritt og fikk såvidt startet på ungdomsskolen før han, med et nesten tresifret antall anmerkninger iløpet av første halvår, ble sendt videre til en alternativ skole for barn som ikke passet i en vanlig skolehverdag.  
Imot alle odds startet Daniel på videregående skole og gikk til slutt ut som beste elev. Nå lever han av breaking og reiser verden rundt med show, workshops, forestillinger og konkurranser. Dette er historie om hvor Daniel traff bunnen, men klarte å snu, for å til slutt nå toppen; å leve av  barndomsdrømmen sin dans. Han tar for seg de ulike faktorene for både indre og ytre motivasjon, og snakker om menneskene som utgjorde en forskjell.
Historien blir formidlet på en ærlig og direkte måte hvor han bruker metoder som inkluderer publikum på en måte alle kan relatere seg til. Med en god dose alvor og et hint av humor skapes det engagement som motiverer til handling blant deltagerne. 
Barn og unge drømmer om hva de skal bli når de blir store. Noen skal bli brannmenn, noen skal bli ingeniører og andre skal bli sangere. Uansett hva de ønsker å bli må de ta sjanser, tørre å utfordre seg selv og gå for drømmen. Dette foredraget gir tilhørerne et spark bak, ikke bare til å følge drømmen sin, men til å takle motgang og utfordringene underveis. 
Daniel syntes det å stå foran klasse og holde framføring var skummelt. Han var også redd for å spørre om hjelp, og ble nervøs av det meste. Men han gikk for drømmen sin; å leve av dansingen, og fant ut at nervøsitet og frykt egentlig er våre venner. For det er først når du er nervøs eller syns noe er skummelt at du utfordrer og utvikler deg som person! 

Nasi Padang - et viralt eventyr

Film, Trinn: 8-10
Kortdokumentaren Nasi Padang (25 min) portretterer verdens største muslimske nasjon fra en vinkel du aldri har sett før. Vi følger Audun Kvitland som får snudd livet på hodet etter å ha laget en sang som går viralt i Indonesia. Som 'overnight popstar' i et land fjernt fra hans egen kultur utvikles rare og morsomme hendelser.
Hva gjør sosiale medier med oss som mennesker, kollektivt og individuelt? Elevene får se bak- og framsider ved sosiale medier iført en humoristisk tvist. Basert på den virale hendelsen vil vi diskutere kulturutveksling og globalisering, i tillegg til å vise hvordan vi har samlet statistiske data for senere å kunne bruke dette kommersielt. Hva er farene, og hva er gevinstene med sosiale medier?

Newtopia – fra urfolk til ’moderne menneske’ på 15 år

Film, Trinn: 8-VG3
Hva vil det si å være moderne? Hvordan vil vi forme fremtiden vår? Kan vi lære noe av urfolk, og har vi noe å lære dem? Er menneskets natur den samme uansett tid og sted?
Det har tatt regissør Audun Amundsen 15 år å lage dokumentarfilmen Newtopia. I en 53 minutter lang TV-versjon får elevene oppleve sjamanen og medisinmannen Aman Paksa som lever et liv dypt inne i Indonesias jungel uten penger, maskiner eller motorer, upåvirket av reklame, TV og Internett. I løpet av filmingen presser det moderne Indonesiske samfunnet på. I dag suser Aman Paksa rundt i motorisert kano, og har både mobiltelefon og bankkort! Amundsen er selv en del av filmen, og midt i den rasende utviklingen skildrer filmen utviklingen av et nært vennskap.
Opplegget består i at filmskaper Audun Amundsen holder en kort innledning, før elevene ser TV-versjonen (53 min). Etter filmen åpner Amundsen for samtale og spørsmål. Han vil også utdype noen situasjoner og reflektere rundt temaene i filmen. Erfaringsmessig synes elevene det er interessant å snakke med Amundsen da han både har laget filmen og er med foran kamera. Dette gjør filmen nær og troverdig.I Newtopia kan vi lett speile oss selv i urbefolkningen og gjenkjenne fellestrekk, og samtidig la oss falle inn i en verden helt ulik vår egen.Newtopia er også et historisk dokument ikke bare for Indonesia, men i internasjonal sammenheng, fordi den viser noen av de siste menneskene på kloden som lever et tradisjonelt liv, og som ikke har hatt muligheten til å ha kontakt med omverdenen.

Over streken - tegneserieworkshop med Geir Moen

Visuell kunst, Trinn: 8-10
Å lage tegneserier handler om å formidle ideer, historier, tanker, fantasi, humor og alvor i et medium der du som står bak, har full kontroll over resultatet. Tegneserier er et unikt medium, og kan innebefatte alle slags sjangre og stiluttrykk. Felles for mediet tegneserier er at det er kort vei fra ide til ferdig produkt, og kan derfor regnes som en ærlig utrykksmåte.Under workshopen vises veien fra å utvikle ideer og tegneglede til en ferdig historie som engasjerer leseren. Det legges vekt på noen elementer som er viktige innenfor serier, ideutvikling, seriefigurer, skisser, kommunikasjon med leseren, samt det tekniske hva gjelder tegning og ferdig utforming.Det overordnede målet med tegneseriekurset er å tydeliggjøre for deltagerne hvilke valg man må ta, og hvilke metoder som kan være nyttige på denne veien mot en ferdig tegneserie. Målet er å gi inspirasjon til hvordan elvene selv kan utvikle egne ideer og tegneseriekonsepter og å oppleve gleden ved å utfolde seg kreativt. Dette gjøres ved felles idemyldring lek, åpne samtaler og selvsagt tegning.

Papirskulptur/Arkitektmodell

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Nils Aas Kunstverksted på Inderøy har en fast samling kunst av Nils Aas, i tillegg til skiftende utstillinger av norsk samtidskunst. Det er to alternative opplegg på verkstedet:
PAPIRSKULPTUR består av en dialogbasert omvisning i Nils Aas Kunstverksted, med fokus på den permanente installasjonen av billedhogger Nils Aas. Det legges særskilt vekt på skulpturen Fiolinkongen i papir av Nils Aas, som er inspirasjonen i utviklingen av dette tilbudet.
Erfaringene fra galleriet videreføres inn i en praktisk utøvende del, med tema papirskulptur. Der får elevene innføring i ulike teknikker for å gi volum og form til papir. Elevene skal så selv lage egne papirskulpturer og eksperimentere med uttrykk, form og teknikk.
Tilbudet er spesielt tilpasset estetiske fag og knyttet opp mot fagområdets læreplan.
ARKITEKTMODELL er basert på anvendelse og forståelse av målestokk, kreativ prosess, teknisk tegning og modellbygging. Elevene skal sette seg inn i arkitektens rolle og komme frem til ulike løsninger og design for et reelt prosjekt, der oppdragsgiver er Nils Aas Kunstverksted. Verkstedet inneholder en introduksjon i galleriet, der samtidskunsten og Nils Aas’ kunstnerskap er inspirasjonskilder for den kreative delen av prosjektet.
Dette tilbudet blir benyttet som et tillegg til undervisningen i matematikk, og estetiske fag. Både studiespesialisering, byggfag, estetiske fag, idrett og voksenopplæringen har deltatt, og opplegget kan lett tilpasses til de forskjellige fagområdene.

Peer Gynt (Riksteatret)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Riksteatret skal produsere en Peer Gynt-forestilling som dikter videre utfra den originale teksten, men ved å med få skuespillere i scenerommet til å invitere til meddiktning, lek og assosiasjoner som overrasker. Å finne Peer, forsvare han, undres, gjenkjenne og innse, kunne le av, le med, forarges og forstå, er noen av de ønsker Riksteatret legger i bordet.
At Peer Gynt er en relevant klassiker, at den fortjener nytolkninger, modige lesninger og energiske forsøk på å formidle hva som kan pakkes ut av diktverket, er utgangspunktet når Ole Anders Tandberg med sitt kunstneriske team og fem skuespillere starter prøvene i mai 2020.
Regi: Ole Anders Tandberg (Vinner av Heddaprisen 2019 for beste regi for Havboka).
NB! Forestilingen spilles på kveldstid.
Med forbehold om at teatret er åpent for vanlig drift.

Polyfonatura

Film, Trinn: 8-10
Polyfonatura i DKS vil kombinere visning av filmen Polyfonatura (20 min.) med en konsertopplevelse. Konserten utføres av filmens hovedkarakter og komponist, musiker Eirik Havnes. Det vil i stor grad bli en interaktiv konsert, hvor elevene kan bidra.
Selve filmvisningen stykkes opp med interaktivitet som går i dybden av det som skjer i filmen. På denne måten engasjeres og involveres elevene i filmen og musikken på en unik måte. Opplegget vil ta for seg prosessen rundt og teknikkene knytet til å lage musikken, men også filmskapingen. Filmregissør og hovedkarakteren vil gjennomføre opplegget på en særdeles interaktiv måte.
Polyfonatura (2019) er en dokumentarfilm om prosessen rundt å lage musikkstykket “Polyfonatura”. Stykket er komponert og innspilt (i naturen) av Eirik Havnes, og filmen handler også i stor grad om ham og hans kreative prosess. Gjennomføringen av filmproduksjonen har tatt over fire år, og resultatet har blitt en 20 minutter lang dokumentarfilm om natur, teknologi, musikk og kreativitet.Filmen hadde verdenspremiere på den anerkjente filmfestivalen Odense International Film Festival høsten 2019, og har siden bl.a. blitt vist på Bergen Inernasjonale Filmfestival, Nordisk Panorama og på verdens mest prestisjefulle filmfotofestival Camerimage.Prosjektet er også særdeles fleksibelt utover selve filmvisningen. I forbindelse med filmvisninger har det bl.a. blitt arrangert Silent Disco med (klubb-)musikk spilt live av DJ Eirik Havnes, og andre ganger slam poetry med konsert og videokunst. Det er også gjennomført en kunstutstilling med film, skulptur og lydinstallasjoner på Trøndelag Senter for Samtidskunst i forbindelse med filmens premiere i Trondheim i november 2020. Elevene vil få innblikk i en allsidig kunstnerisk arbeidshverdag med besøk fra Havnes og Vatne.

Postmodern Cool (Inés Belli)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
I Postmodern Cool blir form, tradisjoner og forventninger til jazzdans strukket og utfordret. Forestillingen er skapt av den unge koreografen Inés Belli, som gikk ut av Kunsthøgskolen i Oslo med en bachelor i jazzdans i 2015. Postmodern Cool er et opprør mot, og en hyllest til, jazzdansen. Med et postmodernistisk syn ønsker Belli å «sette spørsmålstegn ved de autoriteter, narrativ og ’sannheter’ som i stor grad definerer vår forståelse av jazzdans spesielt, og dans generelt.»Allerede når vi kommer inn i salen ser vi et tydelig brudd med det konvensjonelle. Scenerommet er åpnet opp, sceneteppet er tatt vekk, og i midten ser vi et hvitt scenegulv som danner en slags diamant. Fem kvinnelige utøvere står foran scenen i ulike show-posisjoner. Utøverne har på seg enkle svarte kostymer og hvite sko, og starter dansen med å stille seg på rekke. Dansen har et tydelig rytmisk fokus og er satt til pulserende house-lignende musikk komponert av Jordan Fields. Musikken har en monoton dynamikk – et bevisst valg fra Belli, som gir et skarpere blikk på det rytmiske i selve bevegelsene. Med et relativt enkelt, repeterende og tradisjonelt jazz-bevegelsesspråk og matematiske mønstre klarer dansen stadig å gå mot forventning. Forestillingen bryter sånn sett med flere normer og tradisjoner som det frontale, det narrative, det uttrykksfulle og det pyntede, som historisk har stått sterkt i jazzdansen.Forestillingen vises i samarbeid med Dansenett Norge og DansiT, og blir vist på utvalge scener, primært i Trondheim.

Rekonstruksjon Utøya

Film, Trinn: VG1-VG3
Seks år etter terrorangrepet 22. juli kommer fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge. De er sammen med tolv ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe. En psykolog er tilstede i hele prosjektet. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya. Denne filmen dokumenterer prosessen.
Hvordan overlever du møtet med terrorens sanne ansikt? Rekonstruksjon Utøya er en gripende gjenfortelling med fire overlevende etter det mest omfattende høyreekstreme terrorangrepet i Europa i moderne tid. Dokumentaren viser hvordan å gjenoppleve 22. juli ble en vei videre for dem – og for oss som sitter i salen.I denne DKS-produksjonen vil en person fra filmteamet og to av ungdommene som medvirker i filmen reise rundt sammen med filmen og ha en samtale med elevene etter visningen (30 – 60 min).Dokumentarfilmen Rekonstruksjon Utøya er en prisvinner og nå nominert til Nordisk råds filmpris. Mottakelsen generelt og aksepten av filmen hos berørte har vært den aller beste. Mange framhever at filmen (med påfølgende samtale og møte med deltakerne) egner seg spesielt bra som åpning for forståelse for hva terroren på Utøya var og hvordan den opplevdes av de som var der. Motet til å snakke om traumatiske opplevelser som vises av ungdommene i filmen kan inspirere til aksept for å snakke om vanskelige ting. Tema som mental helse, radikalisering, demokratiforståelse kan være naturlig å snakke om etter filmen. Det sentrale er at elevene (som var barn i 2011) får en forståelse av 22 juli gjennom møte med de som faktisk var der, i filmen og i gode (obligatoriske) samtaler med de medvirkende etter filmen. Handlingen foregår i nåtid, der det å dele og sammen bearbeide kan  inspirere til håp, mestring og mot til å snakke om vanskelige tema.
Kunstnerisk ansees filmen som spennende og vellykket. Rekonstruksjonene gjort sammen med andre ungdommer, i et nøytralt rom med enkle virkemidler, åpner opp for å gå inn i dette utfordrende rommet. Opplevelsen av troverdighet blir stor når man opplever at ungdommen selv i stor grad har regien på rekonstruksjonene.
Visning av filmen REKONSTRUKSJON UTØYA kombinert med godt forarbeid gir muligheter for oppfølging med flere vinklinger som passer godt i forhold til de nye læreplanene, der 22 juli tas inn. I prosjektets ressurshefte vil det være referanser til de nye læreplanene.

Renegades - våre kvinnelige forgjengere

Musikk, Trinn: 8-10
Hvem var de og deres utrolige musikk?
Forestillingen Renegades av Skuggsystrar løfter frem klassiske, kvinnelige komponister,I Renegades* får vi høre sjelden spilt musikk, og vi tar et steg inn i en annen tid, en tid hvor kvinner fortsatt ble sett på som det svakere kjønnet. Hovedpersonene i forestillingen blir motarbeidet av samfunnet, men gir de opp? Nei, de kjemper for sine rettigheter!Disse rettighetene ser vi nå på som naturlig, men gjennom historiene i forestillingen fremheves flere spørsmål. Har disse rettighetene alltid vært en selvfølge? Hvilke kamper gjenstår for oss i dag?At det alltid har eksistert kvinnelige genier er det ingen tvil om, men de har ofte blitt betraktet som kuriositeter snarere enn de revolusjonære personene de var. Gjennom konserten Renegades får elevene oppleve musikken som er skrevet av disse geniene. Det er musikk man nesten aldri møter på andre steder, ettersom den har vært glemt og gjemt bort, i mange av tilfellene helt siden de først ble komponert. Med konserten vil Skuggsystrar vise frem en del av kulturarven som ligger til grunn for vårt samfunn og som er høyst relevant for hvor vi er i dag, men som allikevel ikke synes og som elevene ikke møter andre steder. Det at et annet perspektiv på historien, kunsten og menneskene vises vil hjelpe elevene til å selv reflektere over hvilke normer og begrensninger de selv møter og hjelpe dem til å utvikle selvstendighet.
* Renegades = Forlöper. Et ord med negative betydning, men et ord som Skuggsystrar synes passer kvinnene perfekt - de nektet å innordne seg!

Roads less travelled

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Funny, sad, inspiring, exciting, intelligent but always entertaining. Stand up comedy meets storytelling as Alan Drop takes you on an emotional rollercoaster ride through a strange life. This show has sold out in the USA. Younger audiences claim it has affected the way they make decisions. For all students of all lines of study.
Imagine you arrive on the streets of London with no job, no accommodation, enough money to last 2 weeks and no return ticket to Africa. Decisions have to be made and risks must be taken. Alan has started his own tennis school, been stuck in a trench in a war zone without food and water, been the target of a gang who hired a ”hitman” and discovered strange ways of getting jobs. This journey takes us from the inside of a jail to a happy, laughter filled classroom in Uruguay and into a grim comedy club in Minnesota. Full of surprises and compassion, this is storytelling at its best.
Alan Drop is a professional comedian who has lived in 8 different countries and visited over 40. He has taught for 15 years and now lives in Stjørdal. He has a masters degree in literature and is a DKS regular who has toured with 6 different productions.

Rumpa

Film, Trinn: 8-10
15 år gamle Pauline begår sosialt selvmord i klassen og foran sitt største idol, filmskuespilleren Ingvar Lykke, da hun ved et uhell poster en privat Snap. Men i stedet for å dø av skam gjør hun opprør mot et hav av uskrevne regler.
Kortfilmen Rumpa er en kort fiksjonsfilm som tar for seg vennskap, forelskelse, redsel for å dumme seg ut og mot til å stå opp for seg selv.
Opplegget på 90 minutter vil foregå i tre deler:Første del vil foregå som en samtale mellom regissør og skuespiller Elisabeth og forfatter Nina, med rom for  spørsmål for elevene. Her vil de fortelle om yrkene sine (skuespiller, regissør og forfatter), om hvordan de to møttes og hvordan kortfilmen ble til. 
Andre del er visning av kortfilmen, på ca. 13 minutt.I tredje del ønsker utøverne en samtale med  elevene om filmen, med hovedvekt på temaet kjønnsroller: Hvordan blir gutter og jenter framstilt i litteratur, film og på TV?Det kreves ingen forberedelser.FORDYPNINGKortfilmen Rumpa er inspirert av Nina Elisabeth Grøntvedts roman "Rumpa til Ingvar Lykke" (Aschehoug, 2016). Utøverne foreslår at klassen i etterkant av besøket leser boka/hører lydboka., og bruker den som grunnlag for å se på hvordan litteratur kan omsettes til film. De foreslår videre fire filmer som kan sees som grunnlag for å diskutere/studere kjønnsroller og skape bevissthet rundt hvordan våre bilder av hverandre skapes.

Samisk tovedsbue - tapt kunnskap om særegen tradisjon

Kulturarv, Trinn: 5-10
Samisk tovedsbue har en lang og spennende historie, som mange i dag ikke kjenner til. Konstruksjonen skiller seg fra øvrige buer i Europa, da de som navnet forteller var laget av to tresorter, som sammen utgjorde en ektremt effektfull bue. Geir Anders Hætta Berg har fagbrev som blant annet som duodjiutøver og er en engasjert formidler av samisk kultur, håndtverk og tradisjoner.
Allerede på 1600-tallet omtales den samiske tovedsbuer i litteraturen. Buene var regnet som det fornemste og mest brukte våpen til jakt. Under dette besøket vil elevene både får prøve ut og lære mer om dette tradisjonsrike jaktvåpenet.Opplegget er tenkt som 1 time foredrag med fremvisning av foto og annet billedmateriell, samt eksempel og demonstrasjon av en autentisk samisk tovedsbue, basert på funn i Norge, Sverige og Finland. Etter foredraget legges det opp til 1 time der elevene får nærmere innføring i kunsten å skyte med pil og bue, og prøve det ut selv, under tilsyn og veiledning. Den praktiske delen bør være i gymsal eller et stort klasserom. Vinterstid passer det IKKE å være ute. Foredragsholder medbringer sikkerhetsnett. Selve foredraget kan holdes i f.eks klasserom.

Science fiction og kunsten å si «tenk om»

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Både i film, tv og litteratur opplever vi økende interesse for sjangeren science fiction – ikke bare som underholdning, men også som et seriøst og dyptborende kulturuttrykk. Hvorfor skjer det nå? Hvilke muligheter gir denne sjangeren for å tenke om og diskutere vår egen samtid? I dette foredraget forteller Bjørn Vatne om tilblivelsen av sin egen science fiction-roman Nullingen av Paul Abel, og om kappløpet for å lage teknologi som erobrer hjernen vår.
Foredraget er på 45 minutter og er delt inn i tre deler. Første del handler om Bjørn Vatnes egen vei til å bli forfatter, og hvordan han etterhvert våget å stå fram med sin egen forkjærlighet for science fiction. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at i litterære kretser har denne sjangeren et (ufortjent) B-stempel.
Andre del handler om hva science fiction er, og hva sjangeren prøver å gjøre. Her viser Vatne til kjente og mindre kjente eksempler på hvordan forfattere har klart å spå om fremtiden, og hvordan et verk som for eksempel Mary Shelleys Frankenstein er like aktuelt 200 år etter. Han viser også hvordan science fiction hele tiden har fulgt teknologiutviklingen, og blir ekstremt aktualisert i dag når utviklingen går fortere enn noen gang. Sci-fi har flyttet seg fra verdensrommet og ned i den private sfæren, til mobiltelefoner og implantater, og derfor når den et stadig bredere publikum.
Til slutt viser Vatne hvordan hans voksenroman Nullingen av Paul Abel vokste fram fra hans egen teknologi- og klimaangst, og hvordan han ble innhentet av virkeligheten bare et år etter lanseringen.
Ideen bak foredraget er å vise fram sci-fi som et fantastisk tankelaboratorium, der vi kan forberede oss på og diskutere de hendelsene vi kanskje står midt i om ikke så lenge. I tillegg synliggjør den en teknologiutvikling som aldri før har gått fortere, og som byr på helt nye etiske dilemmaer.
Foredraget er egnet som utgangspunkt for å diskutere hva som er god og dårlig litteratur, klima, frihet og tvang, autoritære regimer, overvåking, privat vs offentlig sfære, og kreativitet og fantasi.

Silence

Film, Trinn: 8-10
Åtte år gamle Bahar har nylig mistet hørselen som følge av en infeksjon. På grunn av mangel på ressurser i skolen blir hun tvunget til å slutte. Denne fremmedgjøringen blir starten på en rekke desperate handlinger som kulminerer i et forsøk på å kurere seg selv.
Manusforfatter og regissør på kortfilmen Silence, Brwa Vahabpour, turnerer med et opplegg rundt filmen, og ønsker å engasjere barn og unge i hvordan vi kan utvide vår oppfatning av kommunikasjon. - Hvordan man kan kjenne på tilhørighet uavhengig av funksjonshemninger, etnisitet, foreldres sosiale og økonomiske situasjon?
I filmen vil Bahar være med på undervisng sammen med de andre barna, men på grunn av mangel på ressurser og tilrettelegging i skolen får hun ikke delta. Med skolen som arena er dette et relevant opplegg for å snakke om inkludering. Brwa tok med seg en hørselshemmet jente fra Norge til å spille hovedrollen, og viser slik at alle har større muligheter enn man kanskje først tror - hørselshemming er f.eks. ingen hindring for å spille hovedrollen i en film.Om opplegget:- En intro hvor Brwa forteller om seg selv, bakgrunn for og hvorfor han har laget filmen- Visning av filmen- Om tema: Hva vil filmen si? Kjenner man seg igjen?- Enkel analyse: Hvilke filmatiske og fortellemessige virkemidler bruker filmen for å få frem sitt budskap?- Samtale med elevene om hvilke paralleller man kan dra til virkeligheten/deres virkelighetElevene skal slik få et innblikk i filmens tema og en utvidet forståelse for hvordan mekanismer i filmfortelling fungerer. 

Snorre Sturlason - en innføring

Kulturarv, Trinn: 8-10
Fiksjon og faktaEn humoristisk og informativ forestilling om Snorre Sturlason. Vi blir kjent med hans liv  og verker.  Forestillingen får fram ulike syn på Snorres autoritet som historisk kilde, og vår tolkning av fortiden generelt. Som bonus får elevene en halsbrekkende gøyal gjennomgang av den norske kongerekka.Forestillingen har turnert i flere fylker gjennom flere år, mens dette er første gang i Trøndelag.  

STAR WÅRS med å (Madam Pysj)

Scenekunst, Trinn: 1-7
Når vi leker, er det ikke alltid like enkelt – eller viktig – å holde seg til den originale historien. Og noen ganger kan det bli like bra, eller til og med bedre, om vi blander historiene litt!For hvordan var det nå igjen; minner ikke Star Wars veldig om våre egne, mer tradisjonelle eventyr, med riddere, prinsesser, og skumle slemminger som må overvinnes?På 40 minutter serverer skuespillerne – godt hjulpet av barna selv - en forestilling full av latter og gisp – og masse musikk - som passer like godt for alle, enten de elsker historien Star Wars, eller aldri har hørt den før.Forestillingen er tilpasset DKS etter støtte fra Akershus DKS og praktisk tilrettelagt av Akershus Teater.

Superwoman

Film, Trinn: 8-10
Hva er det som får stuntfolk til å kaste seg foran biler? Hvorfor lar de seg bli tent på? Og hvordan lages egentlig slosscener på film? Thea Danielsen Fjørtoft er stuntkvinne og skuespiller. Hun er den eneste i Norden som innehar denne kombinasjonen. Superwoman er en autobiografisk foredragsforestilling med utgangspunkt stuntkvinne´s erfaring, og refleksjoner rundt prosesser hun går igjennom i sitt yrke. Skuespilleren har selv jobbet på over 25 film og TV produksjoner, som stuntkvinne. Tematisk er dette en forestilling om å følge drømmer og å sette seg mål, gjerne høye og uoppnåelige mål. Om å tillate seg selv å drømme om at alt er mulig. Dette er en en forestilling full av film og lyd, action og dramatikk, hvor stunt blir avslørt og forklart. Med utgangspunkt i stuntbransjen, berøres emner som grensesetting, tillit, mot, respekt, og verdien av å ha gode kollegaer som holder avtaler. Forestillingen er en blanding av Theas egne erfaringer og hennes refleksjoner rundt dette. Som tittelen insinuerer kan oppdragene noen ganger bli vel spesielle. Forventningene om at en stuntperformer aldri slår seg, er udødelig, og aldri har betenkeligheter ved å gå høyere, lengre, fortere eller hardere, er i høyeste grad en myte som følger med yrket. Å være stuntkvinne handler ikke nødvendigvis om å være jackass, eller kaste seg foran den første og beste bilen som kommer forbi. Presisjon, tillit, selvkontroll og tålmodighet er vel så viktig som mot, fysiske ferdigheter, mental styrke og til slutt litt guts.
Superwoman vant Gullsekken 2012, for årets beste produksjon i DKS i Norge, og har siden turnert årlig i Den kulturelle skolesekken. Per sept 2019 var forestillingen spilt over 1500 ganger, og forestillingen oppleves fortsatt som svært aktuell og treffende.

Tagg med vev

Visuell kunst, Trinn: 5-7
Hvem var Hannah Ryggen? Kunstner Nina Gjølgasæther og formidler Gunnhild Tettli turnerer med et prosjekt der Hannah Ryggens kunst og vev er  tema.  Elevene får innblikk i kunstneren Hannah Ryggen og hennes samfunnsaktuelle kunst. Sammen skal de løfte Hannah Ryggens arbeider ut av veven og jobbe utendørs med vev i andre materialer og former: mellom trær, i gjerder, i klatrestativ m.m. Prosjektet er utviklet i samarbeid med  Hannah Ryggen-senteret og Ørland Kultursenter.Opplegget starter i klasserom hvor formidleren forteller om Hannah Ryggen og viser frem bilder av noen av hennes arbeider. Elevene får være med å tolke et av verkene.Så får elevene i oppgave å tegne en skisse av hva som opptar dem. Elevene skal jobbe i grupper og komme frem til en felles skisse sammen som de skal ta utgangspunkt i når de etterpå skal veve utendørs.Klassen må finne et egnet sted i skolegården som kan brukes til veving, f.eks. et gjerde.

Tankelaboratoriet (Cirka Teater)

Scenekunst, Trinn: 5-7
Møt Reddharen, Sinnataggen, Firkanten og Hermegåsa. Alle ønsker å bli forstått, men opplever det motsatte. I "Tankelaboratoriet" leter vi etter veien ut av misforståelsene gjennom en humoristisk og sårbar undersøkelse av det å være til. Ved hjelp av Anne Marit Sæther levende strek, Gro Dahles undrende sangtekster og Ragnhild Faanes og Erlend Smalås undersøkende lydunivers forsker vi i eksistensielle og gjenkjennelige problemstillinger. Støttet av: Spenn.no, Fond for utøvende kunstnere, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

Til Alt Ute

Musikk, Trinn: 8-VG3
Fredrik Høyer + Bendik Baksaas er en duo med to ganske ulike artister: Den ene er poet, den andre er DJ. Sammen utgjør de et band som utfordrer grenser. Deres fremstilling av rap og spoken word, house og techno har eksplodert rundt i Norge det siste året etter de ga ut dobbeltalbumet "Til alt ute" (2019).Fredrik Høyer er en jazzpoet fra Drammen, men også kjent som fremadstormende dramatiker, gatekunstner og skuespiller, blant annet fra forestillingen Grønlandsūtraen på Nationaltheatret.Bendik Baksaas er en av landets mest karaktersterke elektroniske musikere. Med trommemaskin og sampler spiller lekenhet og presisjon de små detaljene opp som hovedattraksjon.Sammen ønsker de å inspirere til skaperglede og kreativitet hos ungdommer.

Togrøvere

Film, Trinn: 8-10
På midten av 90-tallet ble det avdekket stort svinn av varer på nordgående tog fra Trondheim. Etter lang tids etterforskning ble til slutt søkelyset rettet mot en liten togstasjon på Ranheim, lengst øst i Trondheim. Det viste seg at godstoget i en toårsperiode hadde blitt utsatt for en rekke skjulte ran. Saken fikk en uventet vending da de skyldige viste seg å være svært unge gutter i 11-15-årsalderen. 
Togrøveri på film gir assosiasjoner til voksne, skjeggete cowboyer på hest. Denne historien handler om barn. Togrøvere er en retrospektiv, coming-of-age-dokumentar utenom det vanlige. En film som skildrer gode og ubehagelige minner om ungdomstiden og opprøret til en helt spesiell guttegjeng fra Ranheim.Filmen er action-spekket og handler om de gode minnene og nostalgien, men er først og fremst en fortelling om utenforskap og omsorgssvikt.Hva har bydelen Ranheim på 90-tallet å gjøre med ekstremisme, rusmisbruk og store samfunnsøkonomiske konsekvenser? Alt! Vi ser gang på gang unge menn som søker usunne idealer, relasjoner og levesett, og det skyldes nesten alltid en form for utenforskap. Togrøverne fra Ranheim representerer alle disse sinte unge mennene, og filmen lar oss som publikum reflektere over hvordan vi som medmennesker kan se, forebygge og snakke om utenforskap.
Togrøvere er en film om ungdom som faller utenfor og hvilke konsekvenser det kan få hvis ingen griper inn. 
OM OPPLEGGETKortdokumentaren Togrøvere (20 minutt) vises, med ettersnakk og refleksjonsoppgaver. Regissør, Martin A. Walther og produsent Jon Vatne innleder filmvisningen og har et påfølgende opplegg i etterkant av visningen.
Disse guttene var outsidere. De passet ikke inn verken på skolen eller på fotballaget. De hadde heller ingen ressurssterke foreldre som tok dem med på fritidsaktiviteter. De var overlatt til seg seg - uten noen som helt rammer og regler fra lokalsamfunnet eller foreldrene. "Pøbelstreker" ble etter hvert til grov kriminalitet da guttene ble arrestert for å ha stått bak en rekke togrøveri. 
Opplegget varer til sammen 90 min. inkl. visning av selve filmen og  elevene får et unikt innblikk i prosessen med å lage filmen. Martin selv har vokst opp på Ranheim samtidig med togrøverne og vil snakke om hva det var med denne gjengen og deres historie som inspirerte han til å lage en film om dem. Sammen vil filmskaperne og elevene gå i dybden av hva det vil si å være utenfor, og hvilke konsekvenser det kan få for ungdom.  Regissør Martin har også sine erfaringer med utenforskap: Gjennom sin egen oppvekst, gjennom sine fire år som lærer ved Ole Vig videregående skole, i møte med ungdom som instruktør på Filmbussen i Trøndelag, og i arbeidet med forestillingen Utafor på Det Norske Teatret, har han hatt sterke møter med ungdom som virkelig har preget ham som menneske og kunstner. Det er duket for to skoletimer med en god del alvor, litt humor og mye varme.

Tråante: Marja og Katarina

Musikk, Trinn: 1-10
Tråante er det samiske navnet på Trondheim. De to samiske artistene Marja Fjellheim Mortensson og Katarina Barruk har begge  tilknytning til denne byen der det første samiske landsmøtet ble holdt for 100 år siden i 1917. De to unge samiske artistene representerer en ny generasjon artister og har fått med seg et lite stjernelag av norske musikere: Daniel Herskedal (tuba), Espen Berg(piano) og Stian Lundberg (perkusjon). Sammen har de laget en helt ny konsert som inneholder alt fra gammel tradisjonell samisk musikk til moderne  musikk, komponert av utøverne selv.
Konsertproduksjonen er blitt til i forbindelse med jubileet Tråante 2017: 6. – 9. februar 1917 ble samenes første landsmøte gjennomført i Metodistkirken i Trondheim. Dette var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. I denne forbindelse blir det et stort jubileum i februar 2017 i Trondheim.Begge de samiske vokalistene har en relasjon til sentrale personer fra landsmøtet i 1917:  Marjas tippoldefar Daniel Mortensson var en av møtelederne på det første samiske landsmøtet i Trondheim 6-8 februar 1917. Derfor er det ekstra morsomt at hun er med som joiker på 100 års jubileet. Daniel Mortensson var en aktiv forkjemper for samiske rettigheter og en organisasjonsmann. Han ga også ut avisa Waren Sardne (Fjellets røst) fra 1910.Katarina Barruks máddaráhkká (oldemor) hette Maria Katarina (1882-1950). Maria Katarina født Laula gift Barruk, grunnla den aller første samiske kvinneforeningen 1904. Hun arbeidet aktivt med å grunnlegge lappenes sentralforbund 1904, og var med å arrangere det første samiske landsmøtet i Tråante (Trondheim) 1917.

Tungeskjærerne

Film, Trinn: 5-7
Tungeskjærerne er en barnedokumentar om barn som skjærer torsketunger.  I filmen følger vi Ylva fra Oslo som skal prøve å skjære tunger for første gang.Hva vil det si å ha et bra barneliv? Blir barn i dag overbeskyttet? Barna som vi møter i denne filmen er eksempel på det stikk motsatte; Vi er i Nord-Norge, nærmere bestemt landets største fiskerikommune, Øksnes i Vesterålen. Sammen med fiskere som sløyer torsk mens blodet spruter, står Tobias (10) bøyd over et kar med avkappede torskehoder. Han svinger kniven skremmende kjapt, mens han skjærer torsketunger som han trer ned på en lang, skarp spiker. Her nede på kaia har Tobias og 100-talls andre barn tjent sine egne penger fra 5-årsalderen. De jobber som torsketungeskjærere, og mange kan tjene opp mot 50 000 kroner i løpet av vinteren. Denne jobben har alltid vært forbeholdt barn, en tradisjon som har vart like lenge som fiskernes eksistens.

Under barnehagen (Animalske produksjoner)

Scenekunst, Trinn: 1-4
Under barnehagen av Eirik Fauske handler om det bittelille fuglebarnet som kræsjer inn i en barnehage, brekker nebbet, faller til bakken og dør. Og om hvalen og giraffen som svømmer til og fra Afrika. Om klatretreet som råtner, og om gravemaskinen som graver seg nedover og nedover. Er alt under barnehagen dødt? Barn går i barnehagen dyr i dyrehagen tre og buskar i den botaniske hagen Eg trur far min arbeider i eit kontorlandskap i kommunen Her spaserer han omkring og teiknar ein barnehage kvart år og under kvar småbarnsavdeling er det skissert: kloakkrør, straumkablar, betong. Berre ein gong teikna han: trekroner som pusta ut vinden. små føter. ville dyr Det var dagen du vart født Dramatiker Eirik Fauske ble nominert til Ibsenprisen 2011 for Under barnehagen.Produsert av Dramatikkens hus i samarbeid med Seanse.​

Urettferdig

Kulturarv, Trinn: 8-10
Sosiale forskjeller og ulikheter har alltid eksistert. Ved hjelp av ei kjærlighetshistorie med rollespill og forskning på gjenstander fra museumsmagasinet, deltar elevene på ei tidsreise som viser endringene over tid.
Med utgangspunkt i klassesamfunnet i Trøndelag på slutten av 1800- tallet, dannes problemstillinger som er dagsaktuelle.Etter en felles introduksjon, deles elevene i to. Ei dramagruppe (7-8 stk) som går på et annet rom med den ene formidleren og øver på rollespillet. Resten av elevene deles inn i åtte forskergrupper.  To og to grupper jobber med  egne tema og får hver sin dokumentboks fra museets magasin (kopier av dokumenter, brev og bilder som sier noe om deres tema) og hver sin gjenstanden som de skal registrere. Ved hjelp av dokumentene skal de forske og finne ut mer om gjenstanden, hva den er brukt til og hvem som har brukt den. Temaene er utvandring til Amerika, husmannsvesenet, kvinnes rolle i samfunnet og klassesamfunnet.

Gruppen som har øvd på rollespillet framfører stykket. Det handler om husmannsgutten Jørgen og storbondedatteren Abelone som forelsker seg og ønsker å gifte seg. Men Abelones far har andre planer for henne.

Ved hjelp av svarene på oppgavene, skal forskergruppene klare å forklare det som skjedde i rollespillet. Hva synes elevene er den beste løsningen for Jørgen og Abelone? Hva er mulighetene for dem i det samfunnet de vokser lever i? Er det noen som i dag som lever under slike forhold?

Vi forsker på ull

Kulturarv, Trinn: 5-7
Hvorfor brukte man klær av ull for å holde varmen før i tida. Hvordan laget man klærne? Hva skjer hvis man blir våt? Holder man seg like varm og tørr som med klærne vi har i dag? I dag kjøper vi nye klær når vi trenger det, og kanskje også når vi ikke trenger det. I snitt så kaster vi 11 kilo klær i året per person og gjennom vask av klærne våre, slipper vi ut mye microplast i naturen.Kanskje kan vi lære noe fra gamle dager ved å se på klærne de brukte da. Museet har med klesplagg fra museumsmagasinet som elevene kan studere. Hvis vi reparerer klærne våre og kjøpe klær som holder lenge, kanskje vi da kaster mindre klær og det blir mindre søppel?Gjennom fem forskerstasjoner finner eleven ut mer om hvilke egenskaper ulla har. 

Våkenatt

Kulturarv, Trinn: 5-7
Våkenatt skal bli en interaktiv forestilling i krysningspunktet mellom teater, escape room, installasjonskunst og episk fortellersjanger – som retter seg mot målgruppa 10 - 13 år. Bakteppet for handlingen er gamle juletradisjoners mystikk, overtro og okkultisme – en idé vi fikk av målgruppa selv. Barna blir sammen med en skuespiller ledet inn i en gåtefull labyrint på jakt etter glemte skikkelser i vår egen kulturarv. Forestillingens spilldramaturgi gjør barna til aktive deltakere der valg og oppgaveløsinger fører dem gjennom forestillingen. Prosjektet er et samarbeid mellom Konstellasjonen, som igjennom ti år har jobbet målrettet med teater for barn og ungdom, Turnéteatret i Trøndelag og Rosendal Teater. Urpremiere er 13. november 2020.

We come from far far away (Stiftelsen NIE Teater)

Scenekunst, Trinn: 8-VG3 og voksne
Inne i det store teltet er det et lite telt, og inne i det lille teltet er det en gutt. Han har reist langt. Han har stort sett reist alene. Han vil vise deg tingene han har med seg. Han vil også fortelle deg hvorfor han reiste, og veien han tok, men han kan ikke fortelle hvordan historien slutter.We come from far, far away er en teaterproduksjon basert på historier samlet inn på Hvalstad transittmottak for mindreårige asylsøkere i Asker. I stykkets handling følger vi ungdommene Omar og Abdallah på deres flukt fra Aleppo i Syria, frem til en av de ankommer Oslo S. Publikum sitter inne i et telt som blir satt opp på hvert spillested, og handlingen utspiller seg nært, og også blant publikum. Materialet i forestillingen er dokumentarisk, og er delt med NIE gjennom samtaler og workshops. Deltagernes historier er vanskelige og utrolige, men som hos ungdommer flest er de fulle av energi, livskraft og håp for framtiden.Kunstnerisk visjon:
​Med We come from far, far away har vi ønsket å skape en dialog om barn på flukt i form av en teaterforestilling. Produksjonen er for publikum i alderen fra 10 år. Rammen for denne produksjonen er lagt til den pågående krisen i Syria, men har som mål å si noe mer universelt om temaet. NIEs temakrets har alltid omhandlet håp, overlevelse og livskraft, og i dette tilfellet har presentasjonskonteksten vært ekstra viktig med tanke på målgruppen. Nøkkelord for produksjonen er overlevelse, frykt, vennskap, adskillelse og en venns død.

Jeg lager meg selv, 4. trinn

Visuell kunst, Trinn: 4

Bilder og selvfremstilling utgjør en stor del av kommunikasjonsformene til mennesker i dag, og særlig gjelder dette unge mennesker. Vi navigerer oss gjennom hverdagen, det offentlige rom og også det private rom i stor grad ved hjelp av bilder. Vi fremstiller oss selv, hvem vi er og hva vi står for ved hjelp av fotografier. Vår mulighet til i så sterk grad fremstille oss slik vi selv ønsker, eller slik vi tenker at vi burde være, påvirker oss og samhandlingen/kommunikasjonen med andre mennesker mer enn vi kanskje selv aner.Å skape bilder av seg selv, med utgangspunkt i et ønske om å kommunisere en bestemt image, er ikke nytt. Mennesket har i alle tider risset, tegnet, malt, sitt eget ettermæle.Å ha et bevisst forhold til bilder er grunnleggende viktig for å forstå verden i dag. Alle bilder har en avsender og et budskap, og ingen bilder ar nøytrale. Vi ønsker å hjelpe elevene til å forholde seg aktivt til bildene de møter, og å utvikle bevissthet og verktøy til å møte den visuelle hverdagen. Å reflektere, søke mening og bli trygg på visuelle koder, gjør oss bedre rustet som moderne samfunnsborgere, og til å delta i demokratiske prosesser.Opplegget er dialogbasert ved at vi trekker elevene inn i samtaler om den kunsten vi ser. Vi ser på selvportretter av forskjellige kunstnere i samlingen og snakker om hvordan de fremstiller seg selv. Vi trekker også paralleller til hvordan vi bruker selvportretter i for eksempel sosiale media i dag.Vi tar med oss samtalen inn i verkstedet, der elevene får lage sine egne selvportrett. Elevene får utdelt store ark, tegner et utsnitt av kroppen i omriss og får legge inn elementer i portretter som representerer dem, hvem de er, hva de er opptatt av etc.

Newtopia 7. trinn

Film, Trinn: 7
Dokumentarfilmvisning og spørsmål & svar med filmskaper Audun Amundsen.Filmskaper og eventyrer Audun Amundsen har fulgt et urfolk i Indonesia over en periode på 15 år. Dokumentaren Newtopia viser hvordan sjamanen Aman Paksa går fra å leve et liv uten penger, maskiner og motorer til å bli overasket av en overveldende modernisering. Tross i alvoret er Newtopia en vakker film med humor, et snodig vennskap og mange rørende øyeblikk. Filmen legger opp til debatt om menneskets natur og motivasjon uansett hvilket ståsted vi befinner oss i. Newtopia har premiere høsten 2019, og dette er derfor en eksklusiv visning der regissøren selv vil være tilstede for spørsmål og debatt etter filmen. 
Hvordan ender en nordboer opp med å leve i 3 år med en isolert familie dypt inne i jungelen i Indonesia? Er kultursjokket størst når man kommer ned eller drar hjem? Hvordan planlegger man til reiser og filmskaping langt utenfor sivilisasjonen? Kan vi lære noe av tradisjonelle kulturer, og har vi noe å gi til dem? Hvordan lever og tenker jungelfolket? Hvorfor reise langt og lenge for å møte andre kulturer?Spørsmålene ovenfor lå til grunn for Audun Amundsens prosjekt som varte i 12 år og sluttresultatet finnes i dokumentaren Newtopia. Etter en visninge av dokumentaren settes det av en skoletime for refleksjon/dialog, samtale og spørsmål & svar med Amundsen.Hva er god utvikling? Hva er modernitet? Er det mulig å komme frem til noen fasit på dette? Temaer som Socio kulturell
utvikling, Maslows pyramide og menneskets natur vil stå i sentrum. Audun Amundsen vil også snakke litt om prosessene for å få ferdigstillt dokumentar-film som går over så lang tid med veldig store mengder materiale. Vi ser både på de tekniske, økonomiske og personlige aspektene. Er det virkelig verdt det?
Uttrykksform
Målgruppe
Merkelapp
Tidspunkt
Åpne filter